En bombefast Cr fra Uskedalen

I dalen: Jeg og Dan the Dog

Været: Skikkelig våt og ustabilt vestlandsvær <3

S&D: Flere ruter ble gått, men Uskedalsdiedret (6-) blir hovedfokus for dette innlegget.

Når: 12.07 - 18.07 på Rabben Feriesenter

Da årets første klatreuke ble planlagt falt valget på Uskedal, noe vi ikke angret på i løpet av oppholdet vårt der. Vi kom til Rabben Feriesenter mandagskveld, værmeldingene var gode så dette skulle bli en fantastisk uke trodde vi!

Tidlig neste morgen var vi oppe på Vetletindpillarn for å gå en enkel rute for å kjenne litt på gradene og fjellet. Det var litt vått i risset men fantastisk god friksjon så jeg dro på oppover. Etter at jeg hadde fått satt stand begynte det så smått å regne, litt regn tåler vi tenkte jeg, men dette gidde seg ikke. Før Dan var oppe ved standplassen rann det bekker i alle riss og dieder, her var det bare å baile med en gang!

                     En klissvåt standplass!

Heldigvis for oss som lå i telt hadde de tørketrommel på Rabben og kaffe til 5 kroner koppen på Sparen så litt regn skulle ikke ødelegge dette oppholdet for oss. Regnet fortsatte resten av dagen så det ble mange kopper kaffe og et besøk til en lokalhelt i Dimmelsvik for å få tiden til å gå. 

Tirsdagen kom, fjellet hadde tørket litt opp så vi dro på igjen på en litt lengre rute i samme området. Litt feiltolking av innsteget endte med at vi startert 50 meter for langt til høyre som igjen endte med at vi måtte ta en liten traversrappel noen taulengder oppe i ruten da vi skjønte av vi var på feil rute. 

                     Endelig på rett vei!

Været var så ustabilt som det er mulig å være denne dagen, det blåste kraftig hele dagen og det styrtregnet sporadisk. Det ble en våt, tørr, lang og kald dag i veggen, men når vi omsider kom oss inn på rett rute skjønte vi hvorfor den hadde fått stjernene sine i boken. Lett og artig klatring i riss og diedre kan jeg leve med litt dårlig vær! Siste taulengde var knall fin, og ruten heter forresten Kvinnherdingen. 

                            5 rappeler før det blir middag!

Siden vi hadde hatt litt stang ut dagene før tenkte vi at vi skulle ta en litt kortere ruten dagen etterpå og valget falt på Stella Polaris, en grei 3 taulengders rute på en nydelig dag. 

Siste taulengde

Siste standplass er i et gigantisk diedre som en går ned etterpå, fantastisk fine formasjoner og for en friksjon da mann! 

          Kamin <3 på tur ned!

Etter en dag med fint vær var stemningen på topp og vi beste oss for å gå Uskedalsdiedret, en av de lange klassikerene her i dalen, og dette valget angret vi ikke på! Siden vi bare tok en kort rute i dag så rakk vi åpningstiden på den lokale thaimat hengeren, green curry og spring rolls sto på menyen, skal love dere at dette var gode saker for et par sultene klatrere.

Ohh yeah!

Dagen startet tradisjon tro med litt regn tidlig på morgonen, dette ga seg heldigvis veldig fort så fjellet var stort sett tørt når vi sto på innsteget. Pulsen var høy på tur oppover og den ble fordobblet å vell så det når en lierype lettet 1 meter fra meg!

                      Spenningen stiger!

Etter en liten times annmars sto vi ved innsteget, dette så veldig lovende ut! Dan fikk gleden av å starte på ruten med litt lett klatring opp til den store hylle, allerede her kjente jeg at dette kom til å bli en bra dag, perfekt friksjon, knusktørr granitt (i forhold til tidligere i uken) og gore tex jakken trygt plassert lengst nede i sekken. 

The Dog

Lett finklatring opp til hyllen vel gjennomført så blir det litt scrambling bortover hyllen og opp til en liten hylle hvor det begynner å bli litt mer seriøst. Her kommer det tre 5 er taulengder på rad, alle på omtrent 60 meter. Dan hadde gidd avkall på ledingen i dag (grunnet andre prioriteringer igjennom vinteren enn klatring) så da var det min tur til å være ropegun, noen jeg takket ja til med et stort glis om munnen. 

           Første 5ér lengde unnagjort

Her er det diedre på diedre på diedre oppover, med et riss i midten og stortsett helt blankt på sidene. Jeg kjørte layback, kanskje ikke den letteste stilen, men det fungerer! Men når taulengdene er nærmere 60 meter var jeg både svette i panna og tørr i kjeften før jeg fikk satt en stand å slappet litt av mens jeg sikret Dan oppover. 

                                     Langt oppi der heng eg

Bildene taler for seg selv her, blanke diedrer så langt øyet kan se! Velsikret var de også, forutom få parti der risset gikk ned til 0, men med høye foter, krom rygg og litt grynting kom en seg trygt forbi disse partiene også. Tankene mine var litt lengre oppe i veggen når jeg dro meg forbi cruxene på 5ér lengdene, den skulle trossalt være hakket vassere enn alle de andre taulengdene. 

                        Kropps kamin <3

Etter x antall timer sto vi midt oppe i veggen på en svahylle hvor 6- taulengden startet, dette så da ikke så ille ut tenkte jeg, det var jo i det minste flere risse i hele diedret fordi om det kanskje var noe brattere enn de andre. Jeg hadde syket meg opp til denne taulengden i flere timer nå, så nå var det bare å bite sammens tennerne og komme seg opp.

                                          Dan rett før svahylla, bratt her også!

Av en eller annen grunn var ikke 6- taulengden noe problem, antar at adrenalinivået var så høyt at jeg ikke følte at det var så tungt som det kanskje var. Denne lengde var bare en 30 meter lang før det ble en hengdende standplass midt i diedret, da så jeg hvor ruten gikk videre, gjennom et vått svart lite tak noe som ikke fristet i det hele tatt. Men mens jeg sikret doggen på tur oppover såg jeg at det var en crimpy travers litt lengre nede som var knusk tørr, den var ca gode 5 meter usikret rett ut til ett velsikret riss. 

                                    Den luftige sva-crimp-runout-traversen.

Løsningen ble å gå høyt opp i diedret hvor jeg satt et par sikringer for å unngå tidenes pendel om uhellet skulle være ute. De første crimpene var gode, fotene også, deretter måtte jeg ned på en liten crimp, smørte fotene etter, krysset over med venstre armen og da var traversen så godt som i min hule hånd. Enkel klatring bort til risset, hvor det ble plassert en skuddsikker kam så fort som faen. Grunnet at både jeg og Dan var i høyspenn under denne travers ble det ikke knipset et eneste bilde, jeg må innrømme at jeg sto en stund i risset før jeg klatret videre til en hengde standplass i diedret over.

                                Hengende standplass <3

Doggen gjennomførte traversen eksemplarisk og kom fort opp til meg som nå strax skulle begynne på siste skikkelige taulengde, taulengde nr 12. Det skulle vise seg at den heller ikke var noe lettvekter av en 5- taulengde, men det var bare å ta seg sammen for nå var det ikke lenge før jeg skulle toppe ut på en stor skrående hylle! 

                               Dan på siste harde lengde

Jeg fikk etterhvert satt en standplass på hylla, litt sliten og litt lite med sikringer gjorde det at dette tok litt på tia. Men mens jeg satt der å sikret Doggen på tur oppover dukket sola opp og viste Uskisen fra sin beste side. En behagelig standplass på en stor hylle i sola sier jeg ja takk til når som helst!

               Fornøyd kar!

Fra denne hylla var det 4 strekte lette taulengder som vi lett har kunne gått løpende, men vi var litt trøtte begge to så vi fant ut at det var tryggest å sette stand for hver enkelt. Klatringen her var jo bare helt fantastisk, liggende diedrer som slynger seg oppover fjellet i solnedgangen er ikke noe en for oppleve hver dag. Så plutselig var vi der, på toppen av Vesletind.

                               Meget fornøyde karra!

Så når var det bare å pakke utstyret i sekken å begynne på turen ned til bilen. Turen ned går stortsett på en turist sti forutenom helt på toppen. Det ble en sein kveld dette også, vi toppet ikke ut før klokken var 10, så det ble gode 10 timer i veggen inkludert alt sammen. Og turen ned var ikke kort den heller, så klokken ble vel 12 før vi satt i Wranglern på tur ned til Rabben hvor det ventet både øl og realturmat! 

            Godt skiltet

Så da får jeg bare takke for nå Uskedalen, jeg kommer garantert tilbake da det er mange andre klassikere jeg har planer om å gå! Og takk for at du ga oss et fantastisk vær den dagen vi virkerlig trengte det :)!