Da va det dags for Flatanger klatrefestival, med støting på lange traversa, enorme laybacka og jaggu sneik det seg inn ein lita offwidth nøtt også. Vi ankom Camp 4 fredagskveld akkurat når knotten begynnt å innta område. Det va så ille ei stund at antall mygg på Finnmarksvidda va misunellig på kor kraftig stammen av knott på Flatanger va! Drastiske tiltak måtta til, så bomsebilen av rustkvit transporter vart oppholdsrom for resten av kveld. På grunn av omstandinghetan så vart det tidlig kveld nå som va bra for morgodagen.
Neste dag starta med kruttsterk kaffi og hardkokte egg, etter det så gikk vi opp te Hanshelleren får å sjå om det va mulig å få sende nå av rutan etter vinterens trening i Buldersen aka Trondheim Buldresenter. Optimista som vi er så ble oppvarmingen satt til sides for støte ønske var så stort. Så da gikk vi likegodt rett på Kakestykket ( 7a ) midt i hula, Old Dyl kom godt over halveis før han datt av på cruxet men gikk resten av ruta på neste go. Blogghavern gjor det midlertidig nokka dårligar, pump over alle pump entra underarman allerede etter 15 meter med traversering. Det va av den type pump som ikke lot seg lura av å heng å rist på ei og ei arm. Så når cruxet begynnt å nærm seg va det bære å gjør ein ting, sett seg fint i sela å bli fira ned, underarman koka! Bilde under va vell ett blinkskudd før det stoppa seg heilt der oppe i traversen.
Eg vart satt skikkelig på plass så da va det bære å gå med halen mellom bein og prøv seg på nå i meire vertikale terreng, så det vart gått nånn svaruta sånn at eg slapp å bruk arman nå spesielt. Lunsjtida kom fort, den bestom av grovkaka og snurring på Camp 4.
God og mett va det på tide å prøv seg på nå som en veldig sjelden finn bolta, ja ei skikkelig offwidth/layback/layout rute kalt for verdens største undercling ( 6b ). Etter masse pressing, snuing, jamming, pesing og layback vart det ein fin onsight opp her, ei annerledes rute som ska gåes på trad ein gang.
Resten av dagen vart tilbragt under den varrierte ruta kalt for Wonderboy, som starta med ett bulder, lura seg innpå et svaisj parti, traversere ut til høyre før et alvorlig layback riss går rett opp. Toppen er enda litt ukjent for forfatteren. Igjen så dro Australiernern på og kom godt oppi før han poppa ut heilt overs på layback risset, meget bra innsats. Han gikk reste av ruta på andre/tredje forsøk.
Eg kom meg omtrent 30 cm lengre enn Dylan på bilde over her før jeg poppa første gang, en meget kul og variert ruta, som skal sendes neste gang vi er på Flatanger. Etter fleire forsøk på dette beste av ei ruta var det middagstid, ink med litt pils og rom. Knotten inntok selvfølgelig lufta igjen, i kveld var vi ikke interisert å sitte baki den klamme transportern så drastiske tiltake måtte til. Stor fyring i bålpanne, mere øl ( enda mere rom ) og glidelåsen helt opp fåsds.
Dagen derpå ble det desverre litt dårlig med bildetakingen, men det ble flere forsøk på Wonderboy, og ruter rundt denne. Ble en litt sen start på dagen pga at det ble en litt sen kveld så støteformen var ikke helt på topp, spesielt ikke når jeg hadde utviklet en allergi i løpet av oppholdet på Flatanger. Etter å ha klartert oss helt ferdig ble det en lang kjøretur tilbake til Sunndalsøra med en stopp innom Trondheim for å levere noen joikaer. Flatanger, vi kommer tilbake snart!
