Da va isklatresesongen 2016 offesielt åpna, en liten CR fra klassikern Kongsvollfossen 11.november!

På fosseklatring: Blogginnhaver og Mr. Staven

Vær og forhold: Alt forutenom fønvind

Humør: Absolutt strålende!

PS: Har vært veldig lite action inne her i det siste grunnet oppussing av leilighet og ny jobb på en gang. Nå er leiligheten ny oppusset og jeg har kommet inn i den nye jobben, så da håper jeg at det blir mer aktivitet her inne :) 

Øksen og jerna vart slipt, skoan pussa og hodelykta fikk seg nye batteri, det va dags for å prøv seg på Kongsvollfossen for første gang. Etter en liten kjøretur fra Trondheim havna vi omsider på parkeringplassen på øver del av Vårstigen hvor anmarsjen til klassikeren starter. Anmarsjen va ei utfordring da mosen hadd frøse og snøen ikke hadd feste seg, så det vart mange "et steg fram to steg tebake"! På bilde under ser en nedre del av fossen, vi valgt å ikke gå den første taulengda å begynnt heller rett på godsakern. 

Eg starta på første taulengda som stortsett besto av slak is, så stivheten i leggan kom rimelig kjapt. Isen va variabel fra skikkelig smøris te hardplast og siden det er første turen i år så er en jo usikker på hver eneste økseplassering, det vart ikke satt nå ny rekord opp den lengda fåsds.

Første standplass var av det hyggelige slaget, god plass til å stå og vakkar utsikt ned til Driva og E6. Det tok ikke lang tid før Mr Magnus kom opp på hylla og holdte meg med selskap. På grunn av at det var en 7-8 kalde blå og overflatevann på isen hadde flere av skruene fryst helt igjen. Dette medførste at det ble en liten tinejobb før Magnus kunna dra på videre oppover fossen. 

Staven smyg seg oppover

Det var ikke bare isen som hadde variable forhold i dag, været viste seg også fra mange forskjellige sider. Alt fra sur og kald vind til fantastiske lysforhold og vindstille i den blåtime. Etter noen kalde 10-minutter med snø, sol og vind fikk Magnus kommunisert på ett hvis at han hadde satt stand, det var værtfall ikke mer tau å gå på. Fin varriert klatring oppover til hvor standplassen var satt og det var omsider klart til å begynne på siste taulengden, som er den bratteste og fineste. Flere små opptak med fin "hyller" mellom hver, jeg var god å varm så jeg satte i vei oppover.

                        Sko stramming!

Kan ikke akkurat klaga på det synet her. Her va det bære å bestem seg for ein vei å gå å kjør på. Første 5 metern opp va lett på god is som egentlig gjaldt for heile denne taulengda. Det neste opptaket va en del brattar, men bydd heller ikke på noe problem da isen va skikkelig digg!

Lekent!

Etter det kom et litt slakkere opptak igjen før det var den siste 5-6 metern som skulle forseres, det var det bratteste av alle opptakene. Fikk satt en skru i begynnelsen av det slake opptaket og en i begynnelsen av det bratter.

Nest siste opptak.

Å sette noe skrue midt i det bratteste var ikke aktuelt så her var det bare å kjøre på. Isen var veldig luft og full av store lommer. Den var også overraskende overhengende så det kjentest før jeg rundt kanten. Det var omtrent "bare" å hooke øksende inne i de store lommene en for en å komme seg oppover, det gikk lettere enn hva jeg hadde trodd! Vell opp storfornøyd satte jeg stand i bekken, rigget meg til slik at jeg satt på sekken for å hold varmen litt bedre da det var rimelig kaldt på toppen. Det tok ikke lang tid før Magnus kom glisende rundt kant, meget fornøyd!

 Starta en ny tradisjon siden jeg har enorme mengder med underberger stående i boden. Tok oss hver vår dram for å holde varmen. Nedturen ble faktisk en bra utfordring den også, siden det var fryst mose og steinur hele veien ble var det ikke så lett å skli ned, men vi kom oss til slutt ned neste like hele ;)

Takk for en flott jomfrutur Hr. Kongsvoll!