onsdag 28. februar 2018

Det rapporteres fra Oppdal Ice Climbing Festival

I camping hytta: 6 joika fra det langstrakte land
Været: Super sol og crispy forhold
Stemming: Magisk!
S&D: KKK WI4, Vinstradalen, Oppdal

Så var det endelig klart for ett av årets begivenheter, nemlig Oppdalicefestival. For anledningen hadde jeg fått lånt av liten campinghytte på Magalaupet, som så praktisk var forholdsvis nærme oppholdsstedet for de festlige aktivitetene denne helgen. Inne i den vesle hytta klarte vi å presse inn 6 mann så overnattingen denne helgen ble en meget billig affære.

      
Imtimt!

Det ble ikke akkurat noen alpinstart, vi hadde så mange historier å dele at vi kom oss ikke i sengs før langt på natt. Etter en kald natt i hytta, på grunn av at vi var noe ivrig på åpning av vinduer var det digg med en god kopp kaffe og litt gryn til frokost. Deretter vendte vi snuten mot Vinstradalen hvor dagens bestigninger skulle foregå.

Når en går innover Vinstradalen blir en helt målbundet av alle de vakre islinjene som ligger tett som hagel. Dette er en alvorlig trang og liten dal, så en går som regel på elven eller rett ved siden av den, og det endte som det måtte at jeg gikk igjennom ^^ Det var ikke noe kritisk situasjon da elven er veldig grunn og jeg fikk en hånd med en gang jeg gikk igjennom, men kommer nok til å være litt mer kritisk på veivalget neste gang.

  
Ehm...

Isen vi hadde sett oss ut i dag var KKK, en formasjonsrik og nydelig linje på to taulengder på grad rundt WI4. Forholdene va nydelige i dag, en 7-5-6 minus blue sky and the sun was shining. Siden vi var 3 på laget måtte vi bli enige om hvem som skulle være ropegun først, etter en runde med handshake ble jeg den heldige.

     
Feit og fin!

Første taulengde var nydelig, flere bratte opptak igjennom veldig formasjonsrik og god is. I de bratte opptakene var isen slik at det var mulig å hooke øksene, noe som gjør jobben å komme seg opp isen en hel del lettere. Etter gode 50 meter med fantastisk klatring var jeg oppe på standplassen, en stor fin hylle med solglimt. 

        
Magi!

Vi var så heldige å ha med oss Stamnesen i dag, han sto for bildetakingen i dag, å som dere ser ble de jo helt magiske! 

         
Brattner snart til!

Siden vi var 3 sammens på laget tar det litt lengre tid en vanlig, men det er jo mye kjekkere når en kan ha noen å klage til på standplassen mens neste mann er i skarpenden av tauet. 

           
Koz azz!


Da team Stamnes og Staven hadde kommet opp til hylla mi ble det en liten runde med forfriskninger i form av vann og beef jerky før Staven var klart til å ta fatt på siste taulengde. Det var en fin lengde med en frisk start, som etterhvert ble noe slakkere. 


Blinkskudd nr 1!

Denne taulengden går egentlig rett opp og ender med noe miksklatring på toppen. Men isen var veldig soppete og solpåvirket i siste del før toppen, noe som endte med at enorme issopper kom flygende. Derfor ble rampen til venstre rampe benyttet som topout i stedet, much safer!


Blinkskudd nr 2!

Som dere ser var det mildt sagt noe soppete i toppen her. Men det gikk veldig fint å komme seg ut til rampen til venstre, med en noe mosete traversering. Vel oppe alle mann måtte vi finne en egnet plass til å rappellere, det var flere lag under oss så vi måtte vekk fra fallsonen til de. Etter en noe luftig og løs rappell var vi endelig nede på bakken igjen, bestigningen ble feiret med en lommevarm underberger som jeg hadde glemt i goretex jakka ^^

Med denne sweete bestingningen i lomma var det duket for lammegryte, foredrag, joikakonkurranser og en hel del blodfortynnende før kvelden var omme. Det ble en knall kveld med gode foredrag, god mat, bordbuldring og sene innslag med egenkomponerte kunstteater.

Søndagen tror jeg de fleste av oss ble tilskuere, fyllesjuk som noen udyr var det jo bokstavligtalt ikke mulig å holde i øksene engang! Takk for festivalen folkens, håper vi sees neste år :)!