En klam tur opp Høyre Brudepupp i Åmotsdalen
På Puppen: Blogginnhaver og Mr. Staven
Vær og forhold: Skulla lagt igjen ulltrøya heime
Humør: Var det ingenting å si på!
Vi starta dagen med en semi alpinstart fra Trondheim rundt klokka 7, hvor gradestokken sto på rundt 8 minus. Siden minusgradene var såppas tilstede antok vi at det var det dobbelt i Åmotsdaln ( les: dalen som går til høyre hvor skiferbruddet ligger ) så ulltrøye og tjukkstilongsen var trygt kledd på.
Fossene i Åmotsdalen henger fint og synlig på den ene siden av dalen, en kjører gjennom hele skiferbruddet og helt på toppen på Sæterfjellet for decenten starter. Ja, for en tusler fint og rolig ned fra toppen å sikter seg inn på en av de bratte snøflankene.
Magnus på flanken.
Etter en god halvtime med nedstigning begynte vi å sikte oss inn på "Høyre Brudepuppen". Det ble satt en fin liten standplass før jeg begynnt å traversere ut og oppover mot hovedisen. Det at vi hadde kledd oss for frostbitt derimot var helt unødvendig. På tur nedover lia ble både hansker og luer fint plassert i topplokket, ullskjorten skulle i grunn også vært byttet ut, men grunnet at alternativet bare var varmere ble ikke det vurdert.
Første stand.
Etter å ha traversert ut noen meter fikk jeg noen meter med is og satt en skrue og to. Deretter var det mange meter med hard snø som måtte forseres, heldigvis var den en bjørk på turen som var godt egnet å sikre seg i.
Fin knekk i knærne!
Etter å ha kommet meg over et og annet ispartiet og manger meter med hard snø, som var helt perfekt å klatre på kom jeg endelig helt opp til hovedisen. Fikk satt en fin standplass litt til venstre for isen, gravd ut litt av snøen så jeg kunne sitte trygt godt og ikke minst varmt!
Obligatorisk standplass selfie
Kommunikasjonen var litt laber på denne avstanden så den klassiske tre napp i tauenen var enest mulighet. Etter en 10-15 minutter var Magnus ved siden av meg, blid og fornøyd.
Befaring av puppen
Så da var det Magnus sin tur til å ta fatt på hovedoppgaven, en vedvarende bratt og blank vegg av is uten noen særlig god plass å få restutiert stive legger. Jobben ble gjort i god stil, trygt å sikkert økset han seg vei oppover isen. Etter mange hugg, skruer, spark og meter innså han at det begynnt å bli litt tynt med skruer, derfor ble det i glimrende stil etablert en hengendestandplass.
På vei opp
Jeg fulgt etter med godt mot, kom ca halveis oppi taulengde før varmen og stive legger begynnt å hente meg inn. Isen var det ingenting å si på, det var av den type smør is som hadde et tynt hardt skall ytters så øksene satt som faen. Gjennomvåt og andpusten kom jeg opp under jernene til Magnus og fikk omsider stablet meg på plass ved siden av han slik at jeg fikk litt sirkulasjon i leggene tilbake.
Litt missvisene vinkel!
Når leggene omsider våknet til liv igjen var det dags for meg å lede opp siste biten av isen. Startet med et bratt opptak, før jeg kommer over i et litt slakere parti og dermed et bratt parti igjen før jeg rundet kanten våt inn til beinet. Det som hadde vært med meg på hele denne turen var den burritoen jeg hadde inhalert på en handle tur på Tiller dagen i forveien, å den laget nå mildt sagt krøll i systemet. Ikke nok med at isen var bratt, at leggene var stive og underarmene begynnte å bli pumpet, jeg måtte også til stadig knipe igjen for å unngå katastrofen som foregikk i magen!
Nest siste standplass
Standplassen ble etablet med å kaste en slynge rundt en slags klemblokk, ropte på Magnus som kjapt fulgte etter. Etter at Magnus kom opp fortsatta han videre oppover til snaufjellet hvor to gode økser i mosen ble en ypperlig standplass! Vell oppe begge to var det bare å tusel en 10 minutterstid så var vi tilbake i Transporteren. En varriert og artig tur konkluderte vi begge at det var!
Det var derimot ett toalett på en bensinstasjon på Oppdal som ikke fikk en så behagelig opplevelse denne søndagen for å si det zzlik!
Vi starta dagen med en semi alpinstart fra Trondheim rundt klokka 7, hvor gradestokken sto på rundt 8 minus. Siden minusgradene var såppas tilstede antok vi at det var det dobbelt i Åmotsdaln ( les: dalen som går til høyre hvor skiferbruddet ligger ) så ulltrøye og tjukkstilongsen var trygt kledd på.
Fossene i Åmotsdalen henger fint og synlig på den ene siden av dalen, en kjører gjennom hele skiferbruddet og helt på toppen på Sæterfjellet for decenten starter. Ja, for en tusler fint og rolig ned fra toppen å sikter seg inn på en av de bratte snøflankene.
Magnus på flanken.
Første stand.
Fin knekk i knærne!Etter å ha kommet meg over et og annet ispartiet og manger meter med hard snø, som var helt perfekt å klatre på kom jeg endelig helt opp til hovedisen. Fikk satt en fin standplass litt til venstre for isen, gravd ut litt av snøen så jeg kunne sitte trygt godt og ikke minst varmt!
Obligatorisk standplass selfie
Befaring av puppen
På vei opp
Litt missvisene vinkel!Når leggene omsider våknet til liv igjen var det dags for meg å lede opp siste biten av isen. Startet med et bratt opptak, før jeg kommer over i et litt slakere parti og dermed et bratt parti igjen før jeg rundet kanten våt inn til beinet. Det som hadde vært med meg på hele denne turen var den burritoen jeg hadde inhalert på en handle tur på Tiller dagen i forveien, å den laget nå mildt sagt krøll i systemet. Ikke nok med at isen var bratt, at leggene var stive og underarmene begynnte å bli pumpet, jeg måtte også til stadig knipe igjen for å unngå katastrofen som foregikk i magen!
Nest siste standplassStandplassen ble etablet med å kaste en slynge rundt en slags klemblokk, ropte på Magnus som kjapt fulgte etter. Etter at Magnus kom opp fortsatta han videre oppover til snaufjellet hvor to gode økser i mosen ble en ypperlig standplass! Vell oppe begge to var det bare å tusel en 10 minutterstid så var vi tilbake i Transporteren. En varriert og artig tur konkluderte vi begge at det var!
Det var derimot ett toalett på en bensinstasjon på Oppdal som ikke fikk en så behagelig opplevelse denne søndagen for å si det zzlik!
