Snillfjorden CR, opp den navnløse fossen som "ingen" ser 

På isen: Innhavern og "hobbyfotograpen" Staven

S&D: En potensiell klassiker over Melvatnet i Snillfjorden. Parker i enden av vatnet ved noen hytter, følg traktorvei på andre siden av veien, når du kjem over kanten åpenbarer fossen seg. Graderinga på isen kjem an på kor tidlig i sesongen en er der, nå anslår vi WI3+ / WI4-. Navn har jeg vært i kontakt med førstebestiger og er hittil ikke avklart, men vi har et veldig godt forslag :)
Forhold: 6 minus og sol medførte både svette hender og klam panne (hadde sesongstarten friskt i minne så kledde oss opp litt i overkant)
Når: 30. november

Avreise klokken 7 fra Tr.heim sentrum medførte at lyset såvidt hadde kommet fram da vi stoppet nedenfor den største klassikeren i Snillfjorden, Nirvana. Det var planen å klatre den i dag, men den var for slank i bunnen, så rett inn i berget fra god avstand så har måtte det litt replanlegging til. Helga før hadde jeg vært her å buldret på andre siden av Melvatnet og da hadde jeg obsertvert en fet linje over veien, etter litt nærmere undersøkelse var det liten tvil om at vi måtte opp å se på denne. Ett lite tips får å se fossen, parker ved hyttene i enden av Melvatnet for deretter å gå opp til den øverste hytten, da kommer den praktfulle fossen til syne.

                                  Fra toppen av traktorveien

Anmarsjen så ut som at den skulle ta en hel evighet, men i godt driv var den gjort unna på ca 40 min i fint terreng. Nå var det jo snøfritt når vi var her så det går nok noen mere tid om det har lavet ned 40-50 cm, men et annet tips er å følge hjortetråkket, for det tar deg nesten helt opp til innsteget.

                                      Både lengre og feitere enn først antatt!

Vi startet ikke helt i bunnen av fossen, men på en avsats litt lengre oppe, senere i sesongen er nok isen klatterbar helt fra bunnen av. Etter et kjapt klesskift og litt racking var Magnus på isen med et stort glis om munnen, dette lover bra. Fra der vi start og opp til en stor avsats i fossen var det gode 40 meter med variert klatring, med et bratt opptak på en 5-6 meter. Iskvaliteten var noe variert, fra knallhard klink til den mykeste smørisen.

       Rett før 1.standplass

Etter en kjapp nervøsmiging var jeg også på isen, og jeg kan trygt si at første taulengde var en god start. Mange små opptak og avsluttet med et bratt litt lengre opptak på slutten, dette kan også unngåes om en traverserer helt ut til høyre ut av fossen og over berget.

Standplass neXt.

Neste taulengde så fantastisk ut, den så lang og vedvarende ut i ganske bratt terreng. Jeg var ropegun her, å det ble en lang og klam taulengde før jeg fikk satt en ikke fult så komfertabel hengende standplass i en liten nisje. Jeg startet taulengden i høyre del av fossen og traversete helt over til venstre side av den, dette fordi isen var best her og vi var usikre på hvordan det så ut over bulben.

Klamt fåsdz!

Standplassen ble satt etter gode 40 meter med klatring, om en hadde klatret mer rett opp og stregt tauene hadde en kanskje kommet opp på hylla over, men siden jeg var i totalt ukjent territorium valgt jeg heller å ta standplass på trygg grunn. En får virkerlig øvd på traversering på is på denne taulengden, både øks bak nakken og mellom tommel ble benyttet.

Sjelden syn, hjelmen er ikke skeiv!

Hengendestandplass eller delvis hengede standplass på is er ikke noe særlig komfertabelt og anbefales bare der det er behov for det. Men men, heldigvis gikk det ikke så lang tid før Magnus hang ved min side med et tilfredstillende utrykk i ansiktet da ha fikk avlastet noen stive legger.

            Rett før 2.standplass

Etter en liten kvilepause var Magnus atter en gang i støte enden av tauene, opp en småbratt og litt tynn taulengde som ble rundt 20 meter før det ble en herlig standplass i en fint plassert bjørk. Jeg fulgte gledelig etter han da jeg fikk beskjed om at det var klart, veldig glad for å komme meg vekk fra standplassen. Synet som møtte meg da jeg rundet kanten var "stunning", solen hadde akkurat tittet frem og lyste opp den fine siste taulengden som jeg skulle få gleden av å klatre.

Rett etter 2.stand

Været var så fint at vi begge tok oss tid til hver sin brødskive og nyte utsikten før jeg igjen tok tak i øksene og angrep den herlige siste taulengda som var en fryd. Det var smøris hele veien helt til topps, et hugg var stortsett nok til at øksen satt som støpt.

Sun fåsdz <3

Omgivelsene var så fine her og isen så herlig at jeg hadde det ikke travelt med å komme meg opp. Fotografen fikk også god tid til å ta flere fantastiske bilder av innhaveren.

Near the top!

Etter ca 45 meter med herlig klatring toppet jeg ut på snaufjellet i et veldig alpint landskap. Her sto det tilfeldigvis er perfekt plassert bjørk som oppfordret til å bli brukt som standplass. Standplassen var klar og Magnus begynte på denne herlig saken av en taulengde, med god grunn.

Finn Magnus!

Returen var i grunn veldig grei og sikkert enda enklere når det er litt snø en kan skli på, vi gikk til høyre over kammen og ned i skaret. Fra toppen av kammen og nesten helt ned til bilen fulgte vi en motorvei av et hjortetråkk, de hadde valgt letteste vei ned noe som ikke var oss imot.

   Sunset topout

Det var ikke nok at vi skulle få lov til å toppe ut i solnedgang, jammen var ikke månen oppe og gjorde returen en smule romantisk.

     Joika i måneskinn.

For å oppsummere så klatret vi fossen i 4 taulengder der det kanskje går ant å slå sammen nr 2 og 3, men den blir lang og vedvarende så om en liker det så er det åpning for slikt. Det er enda ganske tidlig i sesongen så om været holder seg rimelig kaldt vil nok linje bli fetere og fetere utover sesongen. At denne ikke har blitt gått oftere, og muligens bare to bestigninger håper jeg at det skjer noe med med denne CRén. Og kanskje dukker opp et navn her etter jeg har fått snakket med førtebestigeren :)

Håper flere hiver seg på denne linja, den anbefales!