Rapportn fra den vakre greske øya Kalymnos

På øyen: Nordvesten klyvarlag

Været sådan: Fantastisk godt drag fra nordvest (når nordvesten var på besøk ^^)

S&D: DNA (7a) i Grande grotta og Aboneros El chilli (7b) kan nevnes blant veldig mange
Dato: 17.06 - 24.06 

Endelig var det dags for at også jeg fikk en hel ukes "klatreferie" på en av de greske øyene sin diamant, nemelig Kalymnos. Selskapet var heller ikke noe å klage på, da de fleste av storstøterne fra Nordvesten Klyvarlag var tilstede og vel så det. Alle sammen møttes på Gardemoen lørdags kveld 17. juni hvor førerne kom på bordet før pilsen gjorde, da var standarden satt for resten av turen.

Siden vi tok nattflyet ned til Kos var det en del timer å slå ihjel før første ferge gikk over til Kalymnos, noen benyttet sjangsen til å ta seg en bedre frokost (evt middag) mens andre tok med seg klatresekken å la seg på stranden for å ta igjen den tapte søvnen. Siden jeg tok for meg begge deler ble det dårlig med bildetaking av dette, men fikk med meg fergeturen over.

                        Hurtigbåt til Kalymons

Neste alle bodde og trivdes godt på Plaza Beach Restort (Massouri) som det så fint het, frokost, rommene, avstand og parkeringsplass til transportmiddelet av en scooter var alt bedagelig anlagt.
Jeg hadde ikke tenkt at dette skulle bli den typiske rapporten hvor alle de hardest bestigningene skulle bli ramset opp, men heller et lite sammendrag over de feltene vi var på og kanskje en og annen rute jeg anbefaler her. Så første dag da alle var litt trøtte og slitene etter reisingen gikk vi bare til nærmeste felt, (til høyre forbi isbaren om dere er lokalkjent) for å få en føling på hvor landet lå på denne sandsteinen med alle disse spektakulære formasjonene.

                        Kjetil og Berit i farta!

Siden vi omtrent var alene på øye (i forhold til når Nordvesten var der sist) var det ingen sak å få lånt seg scootere, de sto parkert gatelangs så langt øye kunne se og lot seg leie for en billig penge. Derfor ble det lånt 4 scootere et til hvert "par" hvor jeg var den heldige å fikk med meg den lengeste nordmøringen som er å oppdrive i en milsomkrets, Kalviken selv. Heldigvis for meg og oss er ikke dette scootere av norsk standard som bare så vidt vasser over 40, denne fikk vi presset opp i 80 med to fulle cragsekker og motvind.

                Pitstop og kartlesing

Fordelen med å ha med seg Kalviken var at han var prikk lik en amerikansk offiser betjent når han dro på seg hjelm og briller, han fikk til og med stoppet en og annen scooter på sin vei.

                        Offiser Kalvik at your service!

Men fra spøk til klatring, en av de første dagene endte vi opp på skyggesektorer av eller skyggesektorer Secret Garden. Etter en drøy 3 kvarters scooter tur, opp bratte veier, ned trange hårnålsvinger og 20 min gangtid var vi endelig der å for en vegg! Her var det mer stalakitter en flatvegg og det var bratt nok til at sikringsbriller ble innkjøpt allerede før vi var der. Her var det mange vakre ruter å ta av, det lå på rekke og rad med 6cére og 7aére av typen 3 stjernes i følge førerene. Blandt annet rutene Frapogalo (6c) og Ricounet (6c+) kan nevnes som veldig fine ruter som ble gått av flere. Det en må være litt ops på her er frekke gjeiter som omtrent åpner cragsekken din for å forskyne seg av spinatpaien som skulle nytes til lunsjen!

           Ulfern støter på!

                              Jeg kviler, mens Aslak støter

Inne imellom klatreøktene måtte det spis både lunsj og middag, å Mytos ble en del av den daglige kosten. Opplegget vårt ble for det meste klatring på formiddagen, en Mytos eller to på den lokale klatrekafeen gjern med en Kalymnian ommelett.

Etter dette sto avslapping på menyen, i form av bading og soling før det var klart for middag. Restauranten vi var på hver dag (ja, faktisk!) het Kokkindis, her serverte de fantastisk mat til hver og en, å servicen var upåklagelig. De lokale rettene som Stifado, Moussaka og Kleftiko kan anbefales på det sterkeste, men kjøtt og fiskerettene var også utrolig gode. Siden vi var der hver dag ble vi relativt godt kjent med vertskapet som var en hel familie som drev dette sammen. Etter at store posjoner med middag var spist opp, kom det noen spesielle friterte boller som lå i sirupaktig masse, disse fikk bein å gå på fåsdz!

           Bollestøting...

På de dagene vi kanskje ikke ønsket å klatre så hardt var vi innom noen felt med preg av litt mindre bratte ruter som feks Arginonta og Arginonta Valley som hadde masse å by på med stor variasjon. Den ene dagen vi "slappet" av kjørte gikk vi til Sikati Cave, noe som kan anbefales bare for turen sin skyld, parker scooter eller bil i den første hårnålsvingen du kommer til hopp over gjerdet å begynn å labbe innover. Etterhvert som du begynner å nærme deg så åpenbarer hulen seg mer og mer.

           Munningen på hula

                Støtere på rekke og rad

For å komme til hulen så kan du enten velge å klatre ned langs en tau litt alla via ferrata eller enkelt å greit ta en kort rappel. Selve klatringen i hulen er seriøs, med for det meste lange ruter på 8-tallet
(fransk grad) så vi var det mest for naturen sin skyld fant vi ut, men litt klatret vi jo selvfølgelig.

Hulen er enorm!

Siden vi hadde en "hviledag" (det tok en god halvtime å gå inn til selve hulen) tenkte vi at vi like godt kunne dra innom en annen klatrekafee lengre nede i veien for oss, det angret vi ikke særlig på! Det var en utrolig chill plass azz, konstant reggearemix på høytalerene, hjemmesnekkret sittegruppe av europaller og parasoller av palmeblader er noen få stikkord for denne plassen.

Chill azz!

Her sto det skrevet ordtak som "No Wifi Only Love" på skilt ved siden av disken og de serverte en fantastisk club sandwich blant annet. Hele plassen bar preg av ro og bedagelighet, her var det til og med en and (eller gås) som gikk å tigget som en annen kjøter, den var ikke mer lettskremt enn at det gjerne ville sitte i fanget å bli koset med.

                 Me and my doggoose!

Siden dagene går i surr så husker jeg ikke hvilken sector vi var på hvilke dager, men den ene dagen var vi værtfall på Odyssey som er en av de gamle feltene her på øya. Et stort å fint felt, hvor kanskje noen av rutene var litt oldschool boltet, men vi fikk omsider kontroll over nervene! Her er det mange ruter å velge mellom, noen av rutene som jeg var innom var Feta (6c+), Island in the sun (7a+) og mange andre herligheter å velge mellom som jeg ikke husker navnet på i farten.

                                        Lunsj tid?

                                 På tur hjem etter en hard dag på Odyssey

På det ene craget vi var på treff vi på Håkon og Marit (noen kjenninger av oss) som var giret på å ta båten over til naboøyen Telendos for å tilbringe en dag der. Nordvesten var ikke tung å be så vi slo følge med de dagen etterpå. 

Båten over!

De to sectorene vi besøkt der var Eros og Irox hvor jeg for min del satte ny pers og det var det flere andre som gjorde også! Rutene Zorba´s restaurant (7a+) og Aboneros El chilli (7b) var to fantastisk kule ruter hvor den siste starte med en skikkelig buldrete crux før reisen var over. Her var det god havbris, ingen andre, behagelig boltet og støteformen var på topp.

     Jabba dabba do!

     Jeg på El chilli!

Cruxet på El chilli kunne sikkert blitt løst på mange måter, men om en holder seg til betan sin så bruker det å fungere. Problemet var at jeg var sistemann som skulle prøve (etter at jeg hadde løst cruxet tidligere) å da begynte nervene å komme, dette var jo trossalt en grad over hva jeg har gått før. Første to flyttene gikk utsøkt, fikk etablert meg slik som tidligere å kastet meg ut til høyre. Fikk opp høyrefoten og vridd ned kneet, flyttet opp høyrearmen til neste pinch, opp med venstre foten, klapset opp venstrearmen langs stalakitten, å kastet høyrearmen til telefonrøret av et tak og da var i grunn ruten gjort og jeg kunne puste lettet ut!

          Kjetil på Zorba´s!

 Berit støter på!

Kjetil glup som han var hadde en avtale med skippern om at vi muligens trengte noen Mythos på tur hjem, så når vi gikk om bord på båten stå den en istønne klar til oss.

             Meget fornøyd,

     alle sammen!

Sist men ikke minst så måtte vi jo selvfølgelig innom Grande Grotta og dette var selvfølgelig på den dagen det var aller varmest, vi snakker 30 + og nesten vindstille. Vi var alle svette å gode når vi entret munningen av hulen, å for et syn! Her henger det stalakitter lange som en vondt år over absolutt alt, i alle mulige former og designer. Målet for min del var ruten DNA (7a), en 20 meter lang tufa kamp i den bratteste delen av hula. Vi gikk noen andre litt lettere ruter i høyre del av hulen som oppvarming før vi brynte oss på DNA, her måtte det sykes opp litt. 

        Ulfern til venstre på DNA!

Tradisjon tro så var jeg en av de siste som skulle støte på, å gjett om det ble en kamp. Før jeg fikk min første kvil sprutet svetten ut av pannen å alt var glatt som faen, dette var utrolig pumpende! Jeg dro på videre å enden begynte å nærme seg, jeg så hvor neste kvil var å det var det eneste som var i tankene mine.. Endelig satt jeg tredd inne i en stalakitt å peste som en hval, da visste jeg at ruten var gått, fikk ned pulsen å gått de siste metrene til ankeret, og jaggu klarte jeg ikke å flashe ruten! 

Uken gikk så altfor fort, vi fikk klatret masse, men vi har gjerne skulle klatret mere. For en fantastisk plass, hit skal vi tilbake til med jevne mellomrom det er det liten tvil om. Jeg har så gjerne skulle skrevet mere om øyen som har blitt klattret på i så mange år, men jeg ser nå at innlegget begynner å bli langt nok ;) 

Telendos sunset

Så takk for nå Kalymnos, håper vi sees om ikke så altfor lenge!