En plaskvåt CR fra Drømmediedret på Store Vengetind

I diedret: Dan the Dog and Me og to andre team med joikas

S&D: Drømmediedret 5-

Forhold: Plaskvått

Da va det på tide å prøv seg på Drømmediedret igjen, sist gang gikk det bokstaveligtalt rett opp gjelet. Sånn som det har vært stortsett i heile sommer så va værmeldingan like ustabil som blomsterkassa på en 2CV, så vi va lenge usikker på ka som venta oss. Vi ankom Vengedalen i grått vær, lett regn og tåke langt ned i dalen. Basecamp blei satt opp i mellom regnbygan på den beste teltplassen i dalen, få meter fra vei, toalett, vann og ikke minst anmarsjen opp te drømmediedret. Når klokka hadd runda 11 va begge komme trygt ned i soveposen, regne tromma på teltduken, tåka va i umiddelbar nærhet og begge hadd i grunn dårlig trua for morgodagen.

Basecampview

Men jaggu så stemt værmeldinga for en gangs skyld i sommer, når vi såg ut av telte rundt halv 7 så va det sol og Store Vengetind sto der å vist seg i si finaste drakt. Vi va ikkje sein med å få koka på vannet å fått i oss havregrøten og en sterk kopp kaffi får å våken opp litt. Vi kom oss omsider avgårde fra campen når klokka hadd blitt rundt 8. Anmarsjen opp her er ingenting å spøk med, den er lang, bratt, eksponert, ikke så lett å finn fram og i dag va den meget våt også. I starten er det også plenty med tett vegetasjon som er ser på bilde under.

                 Dan skal være her en plass?

Anmarsjen går først gjennom tett vegetasjon, deretter oppover ei lang grasskråning heilt opp te nånn sva som en må kom seg over, før en klatre opp på ryggen som en må følg heilt opp te traversen ut til Drømmediedret. En rekk både å bli svett, sulten, få stive legga, stive lår og meire te før en har komme seg opp te traversen. Etter at en har forsert svapartie så er det stortsett høge fotløft resten av veien, opp på store steina som ligg trygt på eggen.

To svette joikas!

Etter ett godt stykke med gåing på eggen kjem en te nånn parti som en sikkert må kjenn veien får å klar å gå uten tau, det gjor ikke vi så det vart litt simultanklartring i dem mest eksponerte/vanskligaste områdan. Alt sånn som det her tar litt lengre tid enn bære å spring opp en bratt skrent, så anmarsjen vart totalt på gode tre time før eg begynnt på første taulengda.

       The D klar for fotløft

Så da va vi snart endelig komme te traversen ut te Drømmediedret, det vart en kjapp mat bit før vi begynnt på traversen for det va et par rett foran oss som vi måtta vent litt på. Det va i grunn heilt greit, det va på tide å få ned pulsen, få seg en matbit og en tåre ned i halsen.

                                Fotogen han Dan, her rett førre traversen.

Eg sprang bortover traversen mens han Dan sto å sikra, anbefale ikkje å gjørra det slik for taudraget vart heilt enormt. Klart omsider å få satt en liten stand å dratt han Dan over te innsteget. Så da va det ENDELIG klart te å begynn på det vi hadd gleda oss på så lenge. Men vi såg fort at natta med regn hadd gjort sitt oppi fjellsida. Det va en del våteparti, men ikkje værra enn at det gikk ant å få komme seg over dem for no va det ingen bønn, det va ikkje aktuelt å gå ned anmarsjen igjen! Første taulengde går fint oppover te en travers ut som igjen lede heilt opp te drømmediedret kor første standplass er. Som sagt så va den fin bortsett fra traversen som va søkkvåt, eg va fram med kalkballen å fikk fram et å annja fottaket. Etter litt oppsyking klatra eg uttpå, kjent at skoa hang på så da va det bære å peis på, runda kanten og opp te diedret, nice!

        1.stand, Dan klar te å klater

The D kom forholdsvis kjapt etter, men han å likt dårlig den våte traversen, bonusen va at han fikk med seg en ekstra kile som nånn hadd satt igjen tidligar. Etter en liten samtale vart vi enig om at Dan skulla dra på opp første lengde på drømmediedret nå han gjor med stil. Flott sikringsarbeid, fantastisk fotarbeid og kalka som en gud på tur oppover. Etterhvert så kom det andre joikateamet opp te første standplass så det vart riktig så koslig oppe på hylle der, det vart te og med spandert sjokolade for å lette på vekta te sekken hennes Caroline.

                      Me and Dan, 2. taulengde sterkt lys ja!

 50 meter tau hadd rulle ut av taubremsen før det stoppa opp oppi diedret. Skjønnt at Dan hadd nå standplassen å at det snart va min tur te å prøv meg på det fantastiske diedret. Det tok ikkje lange tia før eg va klar te å begynn å karr meg oppover formasjonan. For ei kul taulengde, den hadd alt, fotjam, handjam, crimp, mantle, fotan på kvar side og klissvåte tak. En vart både andpusten og svett før eg va komme heilt opp te han Dan, men glise va trygt på plass fåsds.

          Kjentmann opp 2.taulengde

Hengendestansplass va det jaggu med å kor han Dan bære hang å glisa. Sekken vart kasta fra seg nedi ei djup sprekk, racke vart bytte om og eg vart plassert i støtenden. Så da vart det 10 meter med diedreklatring på meg før eg bevega meg oppover et overdimmensjonert riss, firer kammen hadd passe fint her men den låg trygt igjen i bilen. Så det vart en liten runout men det va lett klartring så ingen grunn te bekymring. Ett god stykke oppi taulengda vart en litt småusikker på kor eg skulla henn, hadd heldigvis tatt bilde av topon med mobilen, så den vart henta fram å eg fikk navigert meg rett mellom to tak og inn i ett nytt diedre. Tredje standplass vart satt oppå ei fin lita hylle, så da va det klart for Bikkja å kom etter oppover.

                                The D på 4.taulengde ein plass oppi der

Dan dro på rett videre på neste taulengde, ei fin ei opp ett par riss, før en kom opp under ett småvått tak, der en fikk testa kor tøyelig en va med nå lange fot flytt ut te sia. Tøyeligheta holdt akkurat, så fikk en crimpa seg forbi og opp te hylla på fjerde standplass.

Undertegnende på 4 taulengde

Vart litt andpusten og svett, men meget fornøyd å klar for neste. Neste lengde va kul og fin, opp store formasjona og ett nydelig lite riss førre nest siste standplass vart såtte. Standplassen va forma som ei skål som passa skråget mitt heilt perfekt, så det vart dagens standplass, liggende og avslappende. Det vart litt værre med kommunikasjon mellom oss her, med etter at eg fikk nappa hardt tre gang i tauet kjent eg at Bikkja va på tur oppover, fungere like bra kvar gang!

Chill az, 5.standplass

The Dog gidd meg pent sekken å dro på oppover på 6 og siste taulengde. Følgt oppover ett lite riss før en fin svatravers så oppi ett diedre før han klatra ut av syne opp på toppen før toppen og dermed siste standplass. Når eg låg der i skåla mi å sikra så vart det meget trollsk stemming, tåka kom siganes, vind øka på og de duskregna. Plutselig va det som om eg satt der heilt aleine oppe i skåla.

The fog, trollsk!

Dan oppi tåka!

Det kom ett rop fra oven som fikk meg ut av stemninga, Dan hadd fått satt standplass å hadd begynnt å dratt inn resten av tauan. Så da va det min tur te å nyt siste taulengde før det heile va over og vi måtta begynna på desenten! Eg kravla meg over kanten å opp te standplassen, knoke mot knoke, drømmediedret er sent! Været vart brått så ruskåt, tåka vart tettar, regna striar men begge va meget godt fornøyd. Så da satt vi der begge to, glisanes i regne å spist nå tørre brødskiva med salami og svartpølse på. Det va så digg å få av seg svaskoan, få lagt racke ned i sekken, tauen på ryggen å vend snuten ned normalveien mot Vengedalen.

Desent weather!

Men en ska ikkje ta lett på turen ned fra Store Vengetind heller, det virka som at all løsstein i dalen har havna på normalveien. Men ettersom vi har gått den en gang før så huska vi så smått ka som va mest fornuftig å gjørra, lirk seg over svapartia å kom seg ned i dalen kor det vart småjogging ned gjennom. Det vart varmar og varmar ned gjennom så plagg for plagg vart kasta i sekken, under en av avkledningan stoppa vi opp for å sjå oss bak. Da lyst sola opp heile framsida av magiske Store Vengetind.

     Ruta går i skyggepartie på høyre sida

Så etter gode 14 tima på fotan hadd vi endelig grusvei under dem igjen, sekk og tau vart kasta inn i dirtbagbilen av en transporter og det vart fiska opp et par kalde øl fra kjøleboksen baki. Primusen vart fyra opp og to øl å en realturmat kvar seinar låg begge to trygt i soveposen å drømt om det fantiske eventyret vi hadd gjennomført.

Tatt fra siste standplass!

En fantastisk dag, ett fantastisk diedret og for ein fantastisk dal, takk for oss!